Tipp topp?

Det er lenge siden jeg har feika smil så mye som i dag. Jeg havnet visst midt oppi vaktskifte på psykoseposten. Og der traff jeg en gjeng med ansatte som var på vei hjem. Og jeg trer på meg et smil, og later som at alt er helt topp. Sannheten er at jeg sliter. Veldig! Men det var koselig å se igjen folk. Hvorfor jeg feiker smil? Er vel bare noe som går automatisk. Vil ikke vise folk at jeg har det vanskelig. Vil ikke vise svakhet.

På mandag traff jeg favorittekstravakten min. Det var så godt. Hun er bare helt fantastisk, og viser virkelig at hun bryr seg.

I dag har jeg både kateterisert, stelt sår, og tukla med sterile hansker. Har i grunn gått greit. Litt fordi jeg prater litt mer med de folka jeg studere med. Litt mer inkludert liksom.