Sprøyteskrekk

Publisert: 9. februar 2011 i Skole

I dag var dagen der jeg satt min første sprøyte. Det skal det stå i dagboka iallefall!

Jeg var bra nervøs da jeg tuslet avgårde til skolen i dagtidlig. Stuptrøtt var jeg og, etter bare å ha sovet litt over en time. Jeg kom litt tidlig på skolen, og det var i grunn greit. Da var det ganske rolig i garderoben, og det gjør ikke noe. Pleier å være ganske stappa og kaotisk der. Også var det denne tiern da.

Vi begynte med å trekke opp fra hetteglass. Det hadde vi øvd litt på tidligere og. Fikk tak på det etterhvert, sammen med en flink tredjeklasseveileder. Etter dette var det rett på stikkesprøyte.

Vi var to studenter og en tredjeklasseveileder + lærer AH …all ære til henne. Reddet dagen min iallefall.

Alt skulle være sterilt, og det fikk jeg til..til slutt. Og det å stikke sprøyta var egentlig ikke så vanskelig. Det gjaldt bare å tenkte igjennom hva man skal gjøre. Snakke litt med seg selv… og gjennomgå prosedyren i hodet. Den subkutane var lettest. Eller, den føltes lettest. Om noe i det hele tatt kunne hete, lettest… Minst vanskelig er kanskje ordet. Var litt mer nervøs for intramusklær (som skal i rumpa). Er liksom litt mer som kan gå galt der. Men det gikk bra tilslutt det og.

Og angående skjelvingen.. AH viste meg en fin teknikk. Og det er ikke bare jeg som skjelver. Deilig det da! Jeg som har følt meg så alene der. Teknikken fungerte kjempebra når jeg først fikk den til!

Det var verre å være pasient. Det er så vanskelig å legge fra seg vonde minner. Minner man ikke skulle behøve å ha. Og jeg får angst. Veldig. Men heldigvis har jeg gode folk rundt meg. Det gjorde ikke vondt å bli stukket. Kjente nesten ingenting. Men det var nok settingen. Og at jeg husker så altfor godt. Jeg ble nok sett litt rart på. At jeg kunne reagere så voldsomt liksom. Vanskelig for andre å skjønne. Det ble så kaotisk med stemmer, og jeg lengtet bare etter en kniv. Heldigvis kunne AH sitte litt med meg etter «øvelsen». Det hjalp veldig! Takk!

Nå sitter jeg i min egen stue, og føler meg egentlig ganske letta. Jeg har stukket min første sprøyte, og kommet levende fra det. Ikke verst. Leiligheten har blitt varm igjen, etter at vi måtte gjennomlufte hele kåken. Skulle plumbere sluket på badet, hehe.. Og psykologen ringte.. Trappe opp Seroquelen! Jippiii…. NOT.

Feiring ble det dårlig med. Å unne meg selv noe godt, har jeg litt problemer med. Men kanskje det kommer…en gang i tiden. Håper i grunn det…tror jeg.

Kort oppsumert: Bra dag, effektiv dag, veldig vanskelig dag, slitsom dag, og en oversiktelig dag.

kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s