Ja, jeg elsker dette landet!

Publisert: 17. mai 2011 i Alt og Ingenting

I dag er dagen, der Norge fyller år. Den store bunsadsdagen, den store flaggdagen. Den store sekkeløpdagen, den store is og pølsedagen. Barnas dag! Men også voksenes dag. Og kanskje enda mer viktig. De eldres dag.

Jeg er stolt av landet mitt. Stolt over å være norsk. Jeg er en sånn som blir rørt av å synge Norge i rødt, hvitt og blått. Jeg blir rørt av garden, og barnetog. Kanskje er jeg litt rar.. Jeg vet ikke. Jeg er stolt av mine besteforeldre som var med å kjempe for landet vi i dag bor i. De har strevd. Kjempet både hun og han. For det Norge vi bor i dag. Jeg er et stolt barnebarn. Jeg har så mye å takke for.

Når noen truer landet mitt, blir jeg sint. Veldig sint. Ikke bare på de som truer landet, men også naive politikere, som alltid tror noe godt om alle. Vi har ikke terrorister i Norge. Nei da. Her er alt så fint og flott. Men vi vet jo…innerst inne. Vi har folk i dette landet, som lever på landets goder, utnytter oss. Samtidig som de blir sent til sine ”terrorskoler” for å lære å skade det landet de bor i. Terror! Grøsser ved tanken. Vi har terrorister også i Norge. Vi vet det. Og vi klarer ikke å kvitte oss med dem, eller sende dem i fengsel. Vi bare lar de holde på. Etter mitt syn. Naivt og farlig.

Kanskje jeg med dette blir kalt rasist. For det skal ikke så mye til for å bli kalt rasist for tiden. Et lite feil ord om innvandrere, så er man rasist. Men jeg må si jeg er kritisk. Det er nok ikke lett for innvandrere som kommer til Norge, å lære skikk og bruk. Det å lære språk, krever sitt. Samtidig er det normer og regler. Nye normer og regler! Jeg har oppservert (bare tilfeldig) både 15. og 16. mai. Unger som subber med flagget i bakken. Graver ned i sanda med flagget, og lignende. Nesten alltid innvandrerunger( unnskyld ) De blir ikke satt på plass. De har ikke respekt for flagget i rødt, hvitt og blått. Kanskje fordi de ikke er vant til det i sitt hjemland? Eller er det fordi de ikke bryr seg? Jeg husker jeg ble satt på plass som liten. Ja, jeg husker det faktisk. Gikk sikkert i barnehagen. Jeg hadde flagget i bakken. Mamma fortalte strengt, at flagget aldri skal i bakken. Det skal bæres med flaggstanga ned, og flagget opp!! Siden har jeg aldri hatt flagget i bakken. Fordi flagget skal ha respekt. Respekt fordi det er verdt så mye. Det er en viktig norm og lære!

Jeg har funnet ut, at gode sko er lurt på 17. mai. Det kan fort bli mye spasering. Rundt og rundt, opp til slottet, ta bilde av kongen, løpe fra kiosk til kiosk og spise is. Og plutselig vet man ikke hvor man har parkert bilen. Man kan gå litt i surr, på en dag der det kryr av folk på et sted, og ikke minst russen som klamrer seg fast i siste dag med russebukse og lue. Småbarnsforeldre stresser rundt med unger med sukkerkick. De fleste er nok ganske slitne når 17. mai er over. Det er nesten som at vi skulle hatt en fridag etter nasjonaldagen. For rett og slett og hente oss inn. Vi får vel heller satse på at neste 17. mai er på en fredag.

Gratulerer med dagen!

kommentarer
  1. birgitte sier:

    Så ufattelig bra skrevet, Julia!

    Var kjekt å feire 17. mai med deg igår! Klem 🙂

  2. Julia sier:

    Takk 🙂

    Veldig hyggelig å feire med deg og! Håper det ikke er veldig lenge til neste gang vi sees!

    Klemklem ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s