Som vi stiger frem

Publisert: 22. august 2011 i Alt og Ingenting

I går var det minnekonsert. Nasjonal sørgedag. Kongen talte. Statsministern talte. Jeg gråt. Jeg gråt, fordi det plutselig gikk opp for meg hva som har skjedd. Ikke før? Kan man kanskje si. Men jo.. ikke før.

Jeg satt i bilen på vei til Molde da det smalt. Vi fikk høre fra moren til Erik, om bomben som gikk av. Jeg tenkte at.. nå vil jeg komme meg til en tv. Hva har skjedd?  Da jeg kom fram var det klart hva som hadde skjedd. Vi så på nyheter. Krigss scener. Skyting. Skyting… Hvor? På Utøya. Unger. Ungdom. Urettferdighet.

Dagen etter. Kommer ned til mamma på kjøkkenet. 80 drept, sier hun. Forferdelig, helt grusomt tenkte jeg. Men det ble med det. Med forferdelig. Mer klarte jeg ikke ta inn over meg. Jeg følte ingenting. Jeg gråt ikke, jeg sørget ikke. Jeg bare var. Jeg så mye på tv. Ekstrasending. Nrk1 ble nyhetskanal over natta. Jeg måtte stoppe. Det ble for mye.

Jeg følte meg egentlig ganske forferdelig. Hva er i veien med meg? Er det egoistisk å ha nok med min egen kamp? Det er jo så mye. Mye angst, og vonde tanker. Det er vanskelig å ha noe rom for noe annet, for det blir så mye. Det er så mye rot og usikkerhet.

Jeg tenner lys. Jeg ber en bønn. Men i går, da jeg hørte kongens tale, statsministerns tale, høre de omkommende bli lest opp. Alle helsearbeiderne som satt i si uniform i salen. Alle de sivile heltene i sine uniformer. Helter ja! Som jeg skrev i et innlegg tidligere: «Ja, jeg elsker dette landet» er jeg mer enn noen gang stolt av landet mitt. Stolt over å være norsk.

Vi tar vare på hverandre. Vi sørger med de pårørende, og de uskyldige ofrene. Blomstertog.

Jeg har trengt tid. Nøyaktig en hel måned.  Nå kan jeg gråte, og nå kan jeg være sint. Det er først nå at jeg klarer det. Jeg synger Til Ungdommen, som jeg synes er en vakker sang. Og den passer så utrolig godt. Fordi vi er krigerne, vi kjemper for oss selv, vi kjemper for landet vårt, for demokratiet. Vi er de fremtidige politikerne, som skal kjempe for, og diskutere viktige saker. Bekjempe terror.

-Vi vil ta vare på, skjønnheten, varmen.  Som om vi bar et barn, varsomt på armen ❤

Heia Norge! Jeg heier på dere! Bekjemp terror. Dere er de store, i mitt lille land.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s