Engelen på havets bunn

Publisert: 23. mars 2012 i Dikt

Engelen på havets bunn

Engelen lever på havets bunn
I sin dypeste sorg
Han finner verken inn eller ut
Av havets travle torg

Forlatt blant tang og fiskesukk
Langt fra himmelen
Sitter denne tapte sjel
Og venter på et hjem

I himmelen var allting godt
Og sjelen falt til ro
Men så en natt kom djevelen
Til slutt så ble de to

Blant stjerner, skyer, hus og land
Gikk turen fra det blå
Til havets dype mørke
Og en port, de banket på

Djevelen steg inn i varmen
Lokket sjelen med
Men varmen ble til kulde
Så djevelen ble vred

For sjelen er jo engelen
En dom det har han fått
Han kunne ikke bytte hjem
Og gå fra tørt til vått

Nå sitter denne engelen
Og venter på et hjem
Han sitter der blant fiskene
Og speiler seg i dem

Han ser seg selv med vinger på
Og våte, blanke fjør
En glorie som sluknet fort
I det ondes klør

Han vet jo ikke noen ting
Om hvor han hører til
En forvirret sjel blant fiskene
Ved djevelens kalde grill

Julia

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s