Ordpresse

Da var det blitt en stund siden sist igjen ja. Hvorfor vet jeg ikke helt. Tror egentlig utmattelse er riktig og beskrivende ord.

Jeg er fortsatt på P77, og kommer vel til å være det en del fremover. Det positive med det er at jeg får god hjelp. Det negative er at jeg er sliten av sykehus. Lei! Og når de begynner å nevne at jeg skal trappe opp Leponex igjen, så føler jeg omtrent at jeg har mista nesten et år av livet mitt. Hadde jeg ikke tatt bort den Leponexen, hadde jeg mest sansynlig ikke vært innlagt. Det gjør vondt og tenke på. Samtidig som at jeg må tenke at livet er som det har blitt. Jeg får jo god hjelp, og jeg blir endelig hørt. På P77 lytter de til hva jeg tenker om ting, de gjør grundige undersøkelser, driver ikke med synsing, og går for den behandlingen som funker i praksis, ikke bare etter boka. Det er bare den følelsen av å bli hørt og tatt på alvor, som er utrolig lettende.

Jeg tenkte det var på tide med noen ord fra meg. Til de som venter på det. Men jeg må si at jeg ikke har så mange ord og komme med. Er for sliten, og har for lavt blodsukker. Bruker den siste energien på å klare å synge på konsert i morgen. Selv om det sikkert blir vondt å holde oppe mikrofonen. Jeg gleder meg til konserten, men gruer meg til 2 måneder uten kor. Og jeg gruer meg enda mer til at dirigent L slutter. Det gjør vondt!

Vi får håpe at det kommer noen fler ord ut av meg etter hvert…

Julia