Kor, musikk og trygghet <3

08.12.11 ! Julekonsert. Adoramus. Helt fantastisk bra!

Jeg hadde snakket om dagen hele uka. Hvordan skulle jeg komme meg gjennom en dag, som skulle bli så lang og krevende? Det gjalt å planlegge. Gå gjennom dagen i hodet, noen ganger. Hvilke medisiner jeg skulle ha med, hva jeg skulle gjøre om det sa helt stopp. Hvordan jeg skulle fordele energien gjennom kvelden. Hvem jeg kunne si ifra til, om det ble for vanskelig. Pauser. Stopp. Rømningsveier.

Jeg var jo ganske sliten etter forvernsmøte på P77, og kom jo altfor tidlig til Iladalen kirke, så jeg satt utenfor en halv time før dirigent L kom med nøkkel. Frøs gjorde jeg ja. Valgte i starten å ha mest mulig fysisk å gjøre, så jeg fløy jo rundt å bærte inn det ene etter det andre av benker, lydanlegg, matter ++. Det hjalp veldig å ha noe å gjøre. Så starta lydprøver, som gikk greit, og vips var det tid for konserten. I mellom fikk jeg tatt et par time-outer på toalettet + et par Truxal. Jeg er veldig glad for at jeg lagde en plan.

Jeg levde. Det å synge. Publikum som var helt fantastisk. Det å endelig ha dirigent L forran oss igjen. Og at alt gikk så bra. Rørende. Plutselig eksisterte jeg ikke bare. Jeg levde i nået. En sjelden følelse i disse dager.

Det ble fult hus. Vi hadde nesten ikke plass til alle. Publikum altså. Av mine kom både mamma og pappa, Simon, og Erik. Alle var veldig fornøyde og imponert, og de sier vi bare vokser og vokser, musikalsk. Til og med pappa satt å hoppa i stolen…av gospelmusikk!!! Det har aldri skjedd så lenge jeg har levd. Erik satt og lukka øynene, og Simon satt og gråt. Han var så rørt, og har takka meg mye for konserten. Det vil si at han takker hele koret!

Det var gøy å stå der å synge. Og det var veldig fint å høre at konserten bare tok seg opp etter pausen. Det var godt å føle på energien fra publikum, og fra mine korvenner. Vennlige blikk.

Jeg er så glad i Adoramus. Glad i folka og glad i musikken. Hadde jeg vunnet 10 mill i lotto, hadde jeg gledelig gitt 2 mill til koret. De har redda livet mitt. Spesielt i høst. Det å vite at jeg er ønsket, at jeg er velkommen. Det å kjenne på tryggheten. At jeg blir så godt tatt vare på, både når jeg har bedre dager og når jeg har noen veldig dårlige. Har redda hele høsten, som har vært ganske grusom til tider. Jeg er ekstremt takknemlig!

Nå er det pause i nesten en måned. Heldigvis litt under. Vi starter tidlig i januar. Det er bra. Det blir tomt uten koret i hverdagen. Det er alltid tomt uten koret. Sommerferien er verst. Samtidig så blir det jo litt ekstra tid til all julestria. En ekstra dag til julehandling, julekortlaging, julebaking og å arrangere juleverksted. Jula kommer snikende på i en skremmende fart. Jeg ser veldig fram til at det nye året passerer, og at det er 11 måneder til neste stri og neste jul. Jula er ikke årets favoritt tid. Men i år har jeg Ungbo, og det er helt skjønt. Jeg skal nok overleve jula i år også.

Takk for en nydelig konsert, Adoramus! Og for en god opplevelse av musikk, og trygghet. Jeg er veldig glad i dere! ❤

 

 

 

 

 

 

 

Helg

Sitter her og er litt tom i hodet.
Har vært en interresant uke. To supre konserter med koret. Veldig gøy. Kanskje spesielt på tirsdagen=)
Sitat fra konferansier tirsdag: ‘Vi har samlet det beste av norsk Gospel i Grønland kirke i dag’ Tja..Stilig kommentar:) Hehe…
Synes vi er flinke jeg.

I helgen er det tid for å slappe av etter en laaang uke! Har lovt meg selv å slappe av… Må bare gjøre det noen ganger!

God helg fra meg!