Sprøyteskrekk

I dag var dagen der jeg satt min første sprøyte. Det skal det stå i dagboka iallefall!

Jeg var bra nervøs da jeg tuslet avgårde til skolen i dagtidlig. Stuptrøtt var jeg og, etter bare å ha sovet litt over en time. Jeg kom litt tidlig på skolen, og det var i grunn greit. Da var det ganske rolig i garderoben, og det gjør ikke noe. Pleier å være ganske stappa og kaotisk der. Også var det denne tiern da.

Vi begynte med å trekke opp fra hetteglass. Det hadde vi øvd litt på tidligere og. Fikk tak på det etterhvert, sammen med en flink tredjeklasseveileder. Etter dette var det rett på stikkesprøyte.

Vi var to studenter og en tredjeklasseveileder + lærer AH …all ære til henne. Reddet dagen min iallefall.

Alt skulle være sterilt, og det fikk jeg til..til slutt. Og det å stikke sprøyta var egentlig ikke så vanskelig. Det gjaldt bare å tenkte igjennom hva man skal gjøre. Snakke litt med seg selv… og gjennomgå prosedyren i hodet. Den subkutane var lettest. Eller, den føltes lettest. Om noe i det hele tatt kunne hete, lettest… Minst vanskelig er kanskje ordet. Var litt mer nervøs for intramusklær (som skal i rumpa). Er liksom litt mer som kan gå galt der. Men det gikk bra tilslutt det og.

Og angående skjelvingen.. AH viste meg en fin teknikk. Og det er ikke bare jeg som skjelver. Deilig det da! Jeg som har følt meg så alene der. Teknikken fungerte kjempebra når jeg først fikk den til!

Det var verre å være pasient. Det er så vanskelig å legge fra seg vonde minner. Minner man ikke skulle behøve å ha. Og jeg får angst. Veldig. Men heldigvis har jeg gode folk rundt meg. Det gjorde ikke vondt å bli stukket. Kjente nesten ingenting. Men det var nok settingen. Og at jeg husker så altfor godt. Jeg ble nok sett litt rart på. At jeg kunne reagere så voldsomt liksom. Vanskelig for andre å skjønne. Det ble så kaotisk med stemmer, og jeg lengtet bare etter en kniv. Heldigvis kunne AH sitte litt med meg etter «øvelsen». Det hjalp veldig! Takk!

Nå sitter jeg i min egen stue, og føler meg egentlig ganske letta. Jeg har stukket min første sprøyte, og kommet levende fra det. Ikke verst. Leiligheten har blitt varm igjen, etter at vi måtte gjennomlufte hele kåken. Skulle plumbere sluket på badet, hehe.. Og psykologen ringte.. Trappe opp Seroquelen! Jippiii…. NOT.

Feiring ble det dårlig med. Å unne meg selv noe godt, har jeg litt problemer med. Men kanskje det kommer…en gang i tiden. Håper i grunn det…tror jeg.

Kort oppsumert: Bra dag, effektiv dag, veldig vanskelig dag, slitsom dag, og en oversiktelig dag.

Tipp topp?

Det er lenge siden jeg har feika smil så mye som i dag. Jeg havnet visst midt oppi vaktskifte på psykoseposten. Og der traff jeg en gjeng med ansatte som var på vei hjem. Og jeg trer på meg et smil, og later som at alt er helt topp. Sannheten er at jeg sliter. Veldig! Men det var koselig å se igjen folk. Hvorfor jeg feiker smil? Er vel bare noe som går automatisk. Vil ikke vise folk at jeg har det vanskelig. Vil ikke vise svakhet.

På mandag traff jeg favorittekstravakten min. Det var så godt. Hun er bare helt fantastisk, og viser virkelig at hun bryr seg.

I dag har jeg både kateterisert, stelt sår, og tukla med sterile hansker. Har i grunn gått greit. Litt fordi jeg prater litt mer med de folka jeg studere med. Litt mer inkludert liksom.

Kom mai du skjønne milde

Nå har det blitt mai…Tro det eller ei. Snaart sommer=) Det skal bli fint med ferie, og skolefri. Begynte på studiet igjen på tirsdag som var. Var så godt å komme i gang og treffe studiekamerater. Nå begynner slitet med fagmappe C, men jeg tror det skal gå greiere enn de andre fagmappene. Men det gjenstår å se.

I morgen går turen til Stavanger, og jeg gleder meg veldig. Mest til å se Erik. Og kanskje til å komme unna Oslo på 17. mai. Det er sikkert mange som er uenig, men 17. mai i Oslo er ganske mas. Menmen…Skal ikke være negativ=)

Da er det vel bare å pakke. Det er litt slitsomt må jeg si.. Må rydde leiligheten og.. For jeg synes ikke det er noe koselig å komme hjem til rotete leilighet..

God mai!

Mot lysere tider

Nå er vi snart i slutten av januar. Det har vært sinnsykt kaldt fra jul og utover… Så nå når det har krøpet opp til 4 minus, så er det nesten sommer i forhold. Så snart så ser vi tilbake på den vintern som var så kald.
Skolen må jeg si er ett slit for tiden. Men gi opp har jeg ikke tenkt til… Ikke ennå iallefall. Vil ha gjordt en god jobb først. Prøve. Og jeg har en veldig god gruppe, som også holder meg oppe.

Ukas høydepunkt er koret. Det er så fint å synge. Glemmer litt det som er vondt og vanskelig. Vi har fått en ny dirigent igjen. Vet ikke om hun er flink ennå. For vi har ikke sunget så mye. Savner Venke uansett.

Jeg har litt dårlig samvittighet for tiden. Alle som jeg vil møte og treffe…får ikke tid til alt. Også er jeg så veldig sliten av skolen.. Må vel finne en ordning på det etter hvert.

Håper alle har det bra.. Eller så bra som det går an…

Klem fra Julia

Hei igjen!

Det blir en stund siden sist igjen. I praksis får jeg ikke tid til å rydde leiligheten en gang. Så alt ser ut som et rotekott. Mamma var her en tur forrige helg. Hun hjalp meg litt med julepynt og sånt. Ære være henne. Nå ser det faktisk ganske fint ut, med julelys og greier=)
Men uansett… Praksis er snart ferdig. Tiden har gått både fort og sakte, men det er deilig at det snart er over. Det værste er vel at jeg må stå opp halv 6 hver dag. Det er tungt når man ikke sover så godt om natta. Alikevel har praksisen gått bra, takket vært fentastiske mennesker som jeg er så velsignet med. Det lønner seg å være ærlig, så får man som regel støtte, og hjelp.

Ellers går det i kor, piano, og trening, sikkert litt annet og. Det er fine ting for å koble av litt. Glemme noe av det som er så vondt og vanskelig.

Om noen uker kommer min kjære Erik. Det skal bli så godt. I mellomtiden må jeg prøve å få gjort ferdig studieoppgaver. Får aldri fred. Synes det er så rart at vi har mer å gjøre enn de på heltid. Rimer ikke helt. Men jeg tror det blir ett roligere neste semester.

Håper dere har det bra folka. Glad i dere alle!

Puss og kram<3

Livet går…

Begynte i praksis i dag. Veldig spennende=) Har fått praksisplass på Langerud sykehjem. Det er veldig fint der. Nyoppussa og greier.. Jeg gruer meg egentlig til denne perioden. Er så mye som skal gjøres, og fulle dager. I morgen må jeg opp halv seks. Huff… Får vel bare prøve så godt jeg kan. Er veldig glad hele studiegruppa er på samme sted. Så føler jeg meg ikke så alene…
Uansett..Er veldig glad for alle de vidundelige menneskene som ber for meg, og som tenker på meg. Uten dere hadde jeg aldri kommet så langt!

Lovelove<3

Oppover og nedoverbakker…

Har kommet litt i gang med studiet nå. Begynner med forelesninger i morgen. Blir spennende. Lurer på hvordan det kommer til å gå. Jeg vet jo med meg selv, at hvis jeg prøver for mye, og stresser mye, så går det ikke særlig bra. Så får prøve å ta det litt etter litt. Men det er mye bra og. Jeg har en fin studiegruppe, fin klasse, flinke lærere, en god prest, spennende fag… Ja mye egentlig. Så er det jo jeg da. Faller litt sammen. Men det er noe og noen som løfter meg opp over fjellet. Er evig takknemlig!
Håper alle har en strålende start på et nytt semester. Enten det gjelder skole, jobb, permisjoner, osv.

Klem fra meg

Liten oppdatering=)

På tide at jeg skriver litt igjen. Har endelig fått internett hjemme. Kim er god=)
Jeg har akkurat begynnt på skolen..Sykepleien=) Det går ganske bra. Har blitt kjent med noen hyggelige folk i klassen, og flinke lærere! Uka har vært lang da. Mye som har skjedd på kort tid.. Det er iallefall herlig å være student igjen!

Klem fra meg;)

I farta..

Livet går sin gang..Jeg har hatt noen fine dager med Erik=) Det var deilig! Snart skal jeg ta turen nordover. Gleder meg masse! Fikk akkurat vite at min kjære mormor ligger på sykehus. Det var leit, men jeg håper hun kommer seg igjen. Hun er en fighter=)
Det er spennende med skole og sånn og. Vet jo at jeg har fått plass, men det skjer alltid noe surr.. Men uansett.. Jippi, jeg skal begynne på sykepleien i høst=)=)
Håper alle har en vidunderlig sommer!
Love<3