1. Juledag. En dag som skal være fredelig. En dag man skal sove lenge, se barnefilm på tv, og sitte i pysjen halve dagen. Julepysjen man fikk i julegave dagen før.
Det ble jul i år også. Og det var på en måte verd alt stresset. Alt det stresset jeg selv laget for meg selv. Alle forventningene jeg tror at alle har til meg. Som de egentlig ikke forventer allikevel. Det er ingen som forventer å få hjemmelagde julekort, ingen forventer at jeg skal bare mange slags kaker, ingen forventer flotte julegaver, ingen forventer at jeg skal være frisk og opplagt. Men jeg tror det. Hodet mitt tror det. Og det stresser meg opp. Jeg kunne jo gjordt det enklere. Jeg kunne kjøpt julekort istedenfor å lage de selv. Jeg kunne holdt meg til et par slag med kaker, jeg kunne kjøpt gavekort istedenfor å lete etter gaver i flere dager, fordi jeg ikke kommer på noe å gi til folk. Jeg kunne slappet mer av, og ha overskudd til resten av jula. Nå er alt overskuddet brukt opp. Altfor tidlig, for det er mye igjen av jula.
Jeg var på julegudstjeneste i går, på SEM-huset, sammen med lillebror. Det var like koselig som det har vært alle andre år. Men det som var annerledes i år, er at dette er siste jul på Ekeberg. Og jeg kommer til å savne SEM. Treffe folk som jeg kjenner godt. Siste gang jeg hører prest H, tale om julefred, og diverse andre temaer. Jeg kommer til å savne det veldig! Prest H er jo den eneste presten jeg klarer å høre på. Han er overhodet ikke kjedelig, som mange andre prester er. Jeg ser han jo igjen, men ikke på julaften. Litt trist.
Julaften fikk jeg feire hjemme hos foreldre, lillebror og hund. Det var koselig. Mamma lagde ribbe, og pinnekjøtt med fantastisk mye tilbehør. Kjøtt er jo ikke helt min greie. Men jeg klarte å spise litt, uten å få vondt i magen.Julematen er jo det mange gleder seg til. For meg virker det litt rart, å gå store deler av året og glede seg til ett måltid. Men vi er nå forskjellige. Heldigvis!
Fikk fine gaver i år også. Fornøyd. Det ble et nydelig armbånd og gode ord, julepysj, vakker jakke, Greys Anatomy 7, kokebok, den nye oversettelsen av bibelen, og penger. Vakre gaver. Tusen takk!
Dette var første jula da de voksne fikk flere gaver enn barna. Noe som bare er veldig koselig, men det føles litt rart. Rart med første-gang-ting. I år er opplever jeg min 4 jul på sykehus, og jul nr 7 på institusjon. Ikke spesielt gøy, men samtidig trygt, for jula er jo vanskelig. Nå venter P77, etter nyttår. Gruer meg veldig! Håper bare at jeg slipper å være der lenger enn planlagt. For det har jo skjedd… et par ganger.
Så nå venter juledager, og romjul på sykehuset. Med de har gjort det ganske koselig på avdelingen. Og vi gjør koselige ting. Det er ikke synd på meg sånn. Egentlig ikke i det hele tatt. Jeg har Ungbo, som jeg ser bittelitt frem til. På tirsdag skal vi stå på skøyter, og det kan jo bli gøy. Også er jeg spent på hvilken romjulskinofilm vi skal se på onsdag. Jeg håper været holder seg bra på torsdag når vi skal opp på grefsenkollen, og på fredag kan det bare storme så mye det vil, for da skal vi bare være inne på ungbo. Jeg synes det er så bra, og jeg er veldig takknemlig for at jeg får være med.
Jeg sier god jul, så lenge! Prøv å tenk positivt. Selv om det til tider virker ganske umulig. Men det går an!
Juleklemmer til alle<3
Usynlige svaner i snøen 